NÃ¥r mor eller far blir alvorlig syk, blir ofte den andre forelderen utsatt for store utfordringer i forhold til seg selv, sin partner og barn.
Å være hovedansvarlig for barn ved alvorlig sykdom er krevende. Du skal ivareta barna så godt som mulig, både følelsesmessig ​og praktisk. Hverdagslivets små og store oppgaver må følges opp i en situasjon der mye er forandret og bekymringene er store. Du vil ofte være en støtteperson for den syke. I mange tilfeller vil du også være kontaktperson for helsetjenesten og ha rollen som informasjonssentral for familiens nettverk.
Egne følelser, bekymringer og behov kan da komme langt ned på listen over ​hva du har mulighet til å prioritere. Det er vanlig å kjenne seg hjelpeløs, overveldet og alene i slike situasjoner.
​Ingen situasjoner er helt like, og ingen mennesker reagerer på samme måte. Likevel er det fellestrekk som går igjen og noen råd vil gjelde for de aller fleste. Husk at ingen kan​ klare absolutt alt hele tiden og at godt nok er godt nok. Husk også at det er hjelp å få.​
Du trenger informasjon
Kunnskap om sykdommen og behandlingen samt oversikt over kontaktpersoner kan gi deg forutsigbarhet og kontroll. Helsepersonell har ansvar for å gi deg denne informasjonen. Det anbefales at du, den som er syk og behandlingsteamet møtes raskt.
Dersom den som er syk ikke vil at du skal ha informasjon, kan du likevel kontakte behandlingsteamet for en avklaring. Du har rett til å få generelle råd og tips om hvordan du skal forholde deg til situasjonen, hvilke rettigheter du og barna har og hvordan du best kan involvere og ivareta dine barn.​
​Vær oppmerksom på at du i perioder kan ha vansker med å få med deg alt som blir sagt. Det er ofte nyttig å forberede seg til møter ved å tenke over hva du lurer på. Notér gjerne. Ofte kan det være en god støtte å ha med seg en annen voksenperson i møte med helsetjenesten. Du kan be om flere møter.
Tips til hva du kan spørre om
Hvem er i behandlingsteamet og hvem har ansvar for hva?
Hva kan jeg få vite om sykdommen og behandlingen?
Når får vi informasjon – når tas avgjørelser?
Hvilke rettigheter har jeg/vi?
Hvilke tilbud og oppfølging kan jeg og barna mine få?
Hvem kan hjelpe meg å snakke med barna?
Hva skal jeg si til nettverk, skole og barnehage?
Hvilke tilbud finnes der vi bor?
Hvor finner jeg mer informasjon?
Når skal vi møtes neste gang?
Hvem kan hjelpe?
Se under pårørende ved hovedmenyen. Her viser vi, trinn for trinn, hvordan pårørende bør gå frem ved både sykdom og dødsfall. Om flere spørsmål utover informasjonen gitt på nettsiden eller boken kontakt oss i vår kontaktboks.
Barns reaksjoner
"Når jeg går amok, vil jeg aller helst trøstes." (10-åring med forelder med kreft.)
Den situasjonen dere er kommet opp i, påvirker barna. Vanlige reaksjoner hos barn og unge er redsel, tristhet, sinne, skyld- og ensomhetsfølelse. Noen blir stille mens andre ikke ser ut til å reagere. Det er store individuelle forskjeller på barns reaksjoner.
Generelt kan man si at barn og unge mestrer dramatiske og triste hendelser om de blir møtt med innsikt, omsorg og forståelse.
De fleste barn som opplever alvorlig sykdom i nær familie klarer seg godt når de har voksne som ser dem og involverer dem på en god måte. Husk at barn og unge vil regnes med og bidra med det de kan.
Vær imidlertid oppmerksom dersom barnet ditt:​
​blir overdrevent føyelig
får kroppslige plager som hodepine og mageknip
skulker skolen
isolerer seg
får mareritt
slutter å ta med venner hjem​
Dette kan være tegn på at du bør be om ekstra hjelp.
Snakk med barna
​"Jo mindre barn og unge vet, dess lettere har de for å fylle tomrommet med fantasier hvor de gir seg selv skylden" (Oddbjørn Sandvik).
Barn trenger informasjon om sykdommen og hvordan denne kan påvirke deres liv. Ved å snakke med dem kan du korrigere forestillingene og bekrefte følelsene deres.
Barn og unge trenger å vite at det går an å snakke om det som er vanskelig og at det er lov å stille spørsmål. Det skaper trygghet. Barn trenger også hjelp til å finne ut hva de skal si til andre om det som skjer.
Det er viktig at dere som foreldre sammen finner ut av hva som skal sies til barna. Om dere ikke blir enige om når og hvordan barna skal involveres, snakk med helsepersonell. Helsepersonell har plikt til å hjelpe dere med å hjelpe barna når det er vurdert å være nødvendig.​
NÃ¥r du snakker med barna dine:
Vær ærlig, åpen og tilgjengelig
Tilpass informasjonen til barnets forutsetninger
Bruk enkelt og forståelig språk
Forklar hva som skjer og hvilke konsekvenser det får for hverdagslivet
Gode arenaer for samtaler kan være ved sengekanten, på biltur, o.a.
Publisert av Helsenorge.no (https://helsenorge.no/parorende/nar-mor-eller-far-er-syke)